Som HMS-ansvarlig har du et omfattende ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Et av områdene mange glemmer eller undervurderer, er støy. I denne artikkelen går vi gjennom hva loven krever, hvilken dokumentasjon dere må ha, og hvordan dere kan sikre at dere oppfyller kravene.
Hva sier arbeidsmiljøloven?
Arbeidsmiljøloven § 4-1 fastslår at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.
Dette er en generell bestemmelse, men når det gjelder støy, kommer det mer konkrete krav i arbeidsmiljøforskriften kapittel 14.
Arbeidsmiljøforskriften kapittel 14 – Støy
Forskriften stiller tre hovedkrav:
1. Kartlegging (§ 14-3):Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere støyeksponering dersom det er grunn til å tro at eksponeringen kan være helseskadelig eller på annen måte være til fare for arbeidstakernes sikkerhet eller helse.
2. Tiltak (§ 14-4 til § 14-7):Når støyeksponeringen når eller overskrider de nedre eksponeringsgrensene (80 dB), skal arbeidsgiver iverksette tiltak.
3. Helsekontroll (§ 14-9):
Ved eksponering over 80 dB skal arbeidstaker tilbys helsekontroll av yrkeshygieniker eller bedriftslege.
Når må dere kartlegge støyeksponering?
Kravet om kartlegging er ikke absolutt – det gjelder når det er "grunn til å tro" at støyen kan være helseskadelig. Men hva betyr det i praksis?
Situasjoner hvor kartlegging er påkrevd:
- Ansatte må heve stemmen for å bli hørt i normal samtaleavstand (ca. 1 meter)- Klager fra ansatte om støy eller hørselsproblemer- Arbeid med støyende maskiner (verksted, produksjon, byggeplass osv.)
- Åpne kontorlandskap med mange ansatte
- Tidligere tilsyn hvor støy har blitt påpekt
- Nybygg eller ombygging hvor akustikk ikke er dokumentert
Hvis dere er i tvil, er det tryggere å gjennomføre en kartlegging enn å la være. Dokumentasjonen kan også brukes til å vise at dere tar HMS-arbeidet på alvor.
Hvilken dokumentasjon må dere ha?
Når dere har gjennomført kartlegging, må resultatene dokumenteres. Dette er ikke valgfritt – det er et lovkrav.
Dokumentasjonen skal inneholde:
1. Beskrivelse av arbeidsplassen- Type virksomhet- Antall ansatte eksponert
- Arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser
- Identifiserte støykilder
2. Målinger og resultater
- Hvem som har gjennomført målingen
- Hvilket utstyr som er brukt
- Når og hvor målingene ble gjort
- Målte dB-nivåer for ulike områder/arbeidsstasjoner
- Gjennomsnittlig lydeksponering (LEX,8h)
- Toppverdier (LpC,peak)
3. Sammenligning med grenseverdier
- Er støynivået under eller over nedre eksponeringsgrense (80 dB)?
- Er støynivået under eller over øvre grenseverdi (85 dB)?
4. Risikovurdering
- Hvilke helsemessige konsekvenser kan støyen ha?
- Hvem er mest utsatt?
- Er det spesielle risikogrupper (f.eks. gravide, unge arbeidstakere)?
5. Tiltak
- Hvilke tiltak er iverksatt eller planlagt?
- Tidsplan for gjennomføring
- Ansvarlig for oppfølging
6. Evaluering
- Hvordan skal effekten av tiltakene måles?
- Når skal det gjøres ny kartlegging?
Hvordan oppbevare og dele dokumentasjonen?
Dokumentasjonen skal:- Oppbevares på en forsvarlig måte (digitalt eller fysisk)
- Være tilgjengelig for verneombud, tillitsvalgte og Arbeidstilsynet
- Oppdateres ved endringer i arbeidsmiljøet
- Gjennomgås regelmessig (minst årlig)
Mange bedrifter bruker digitale HMS-systemer for å lagre og administrere dokumentasjonen. Dette gjør det enklere å holde oversikt og sikre at ingenting går tapt.
Tiltak når støyen er for høy
Hvis kartleggingen viser at støynivået er 80 dB eller høyere, må dere iverksette tiltak. Arbeidsmiljøforskriften er tydelig på at tiltakene skal følge en bestemt rekkefølge:
1. Tekniske og organisatoriske tiltak (først)Dere skal alltid starte med å fjerne eller redusere støyen ved kilden:
- Kjøpe inn stillere maskiner- Innkapsle støyende utstyr
- Skifte ut slitte komponenter som lager støy
- Endre arbeidsprosesser
- Organisere arbeidet slik at færre utsettes for støy
Eksempel: I et verksted kan det være mer effektivt å bytte ut en gammel, støyende kompressor enn å utstyre alle med hørselsvern.
#
2. Akustiske tiltak
Hvis støyen ikke kan fjernes ved kilden, skal dere redusere lyden i rommet:- Montere lydabsorberende materialer (akustikkplater, tepper)
- Dele opp åpne landskap med skillevegger
- Etablere støysoner
- Lage stillerom for konsentrasjonsarbeid
#
3. Hørselsvern (kun som supplement)
Personlig verneutstyr som ørepropper og hørselsvern skal kun brukes som en siste utvei, når andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Grunnen er enkel:- Hørselsvern beskytter kun den som bruker det (ikke andre i rommet)
- Det er lett å glemme eller bruke feil
- Det hindrer kommunikasjon
- Det gir en falsk trygghet om at problemet er løst
Vernerunde og involvering
Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver involverer ansatte i HMS-arbeidet. Dette gjelder også for støykartlegging.
Slik involverer dere ansatte:
1. Vernerunde:Ta opp støy som tema i vernerunden. Spør ansatte hvor de opplever støy som et problem.
2. Samarbeid med verneombud:Verneombudet har rett til å delta i kartleggingen og vurderingen av tiltak.
3. Informasjon:
Informer ansatte om resultatene av kartleggingen og hvilke tiltak som planlegges.
4. Opplæring:
Hvis dere bruker hørselsvern, må ansatte få opplæring i korrekt bruk.
Når må dere gjøre ny kartlegging?
Støykartlegging er ikke en engangshendelse. Det må gjøres på nytt når:- Det har skjedd endringer (nye maskiner, ombygging, flere ansatte)
- Tidligere tiltak ikke har hatt effekt
- Arbeidstilsynet ber om det
- Etter en tidsperiode (f.eks. hvert 3.-5. år)
Det er HMS-ansvarlig sitt ansvar å sørge for at dette følges opp.
Hva skjer ved tilsyn fra Arbeidstilsynet?
Arbeidstilsynet kan føre tilsyn hos alle bedrifter. Når det gjelder støy, vil de typisk sjekke:- Er støynivået kartlagt og dokumentert?
- Følger kartleggingen gjeldende standarder?
- Er det iverksatt tiltak hvis støyen er for høy?
- Har ansatte fått opplæring og informasjon?
- Er verneombudet involvert?
Hvis dere ikke kan dokumentere at dere har gjort dette, kan dere få:
- Pålegg om å gjennomføre kartlegging
- Pålegg om å iverksette tiltak
- Tvangsmulkt hvis påleggene ikke følges
- Stans av virksomheten i alvorlige tilfeller
Checkliste for HMS-ansvarlig
Her er en enkel sjekkliste du kan bruke for å sikre at dere oppfyller kravene:
☐ Har vi kartlagt støyeksponeringen?☐ Er kartleggingen utført av kompetent person/firma?
☐ Er resultatene dokumentert skriftlig?
☐ Er målingene sammenlignet med lovens grenseverdier?
☐ Er verneombudet informert og involvert?
☐ Er ansatte informert om resultatene?
☐ Har vi risikovurdert støyeksponeringen?
☐ Er det iverksatt tiltak hvis støyen er over 80 dB?
☐ Er tiltakene dokumentert med tidsplan og ansvarlig?
☐ Er hørselsvern tilgjengelig hvis nødvendig?
☐ Har ansatte fått opplæring i bruk av hørselsvern?
☐ Er det tilbudt helsekontroll til de som er eksponert over 80 dB?
☐ Er dokumentasjonen tilgjengelig for Arbeidstilsynet?
☐ Har vi plan for når ny kartlegging skal gjøres?
Hvis du svarer "nei" på noen av disse, har dere arbeid å gjøre.
Konklusjon
Som HMS-ansvarlig har du en viktig rolle i å sikre at støy håndteres forsvarlig. Dette innebærer ikke bare å overholde lovens minimumskrav, men å jobbe aktivt for å redusere støy og beskytte de ansattes helse.
Ved å gjennomføre en profesjonell kartlegging får dere:- Dokumentasjon som oppfyller lovens krav
- Oversikt over risiko og problemområder
- Konkrete anbefalinger til tiltak
- Grunnlag for investeringer i støyreduksjon
- Trygghet ved eventuelle tilsyn
Det er en liten investering som kan spare bedriften for store kostnader senere – både i form av sykefravær, produktivitetstap og potensielle sanksjoner fra Arbeidstilsynet.
Trenger dere hjelp til å dokumentere støyeksponeringen? Få tilbud på profesjonell kartlegging her.